change much?

Det skjedde akkurat noe hysterisk morsomt (not) og jeg lurte på hvem jeg kunne fortelle det til. Hvem andre enn min kjære uttørkede blogg og mine tålmodige 101 lesere som fortsetter å komme innpå her, til tross for at Ollie og julaften har prydet det siste innlegget i 41 dager! Sorry for det, men når jeg ikke har noe vettug å komme med så lar jeg det heller være.. (ikke at det jeg ellers skriver er så sinnsykt interessant..)

anywhoooo, Jeg holdt på å lage meg middag i sted, og tenkte at jeg kanskje burde ha på meg en annen bukse, siden jeg skulle bruke den jeg hadde på meg ikveld. Det ble med tanken, for jeg søler jo aaldri. Satt meg ned og spiste mine nydelige nachos (som jeg forøvrig har spist 7-8 ganger på 16 dager). Skulle sette fra meg fatet etter å ha spist litt, og der vettu.. Jeg mister hele jævla greia i fanget og nedover beina på teppet! Seriøst. SERIØST! Rømme, tacosaus, mais. U name it, I got it all over me! Hedigvis var jeg egentlig mett, så det var vel de høyere makter som mente jeg burde stoppe der (vanligvis greier jeg å stappe i meg det siste også, og ligge kvalm etterpå angrende over at jeg aldri lærer). Hell i uhell for Ollie sin del, så fikk han seg en liten middag også.

(Ja jeg er glad i mais)

Og! Idag er jeg lykkelig! Jeg har nemlig fått meg kjøleskap :D Eller, rettere sagt kombiskap. Happy!!
Til venstre ser dere nemlig dritten jeg har levd med i et halvt år, og inni der har du en liten hylle med dør som da var fryser. Nå har jeg kombiskap med en fryser like stor som hele det gamle kjøleskapet!
Mamma ble nemlig lei av at jeg bare spiste taco, nudler og nachos (unnskyldningen min for det er at jeg ikke kunne kjøpe f.eks kyllingfilet fordi jeg ikke hadde plass i fryseren til de andre som evt. måtte fryses ned ;p) No more I say, no more!